Neste generasjons bilforsikring?

For en stund tilbake lanserte Rema sin egen forsikring, hvor bilforsikringen skulle prises etter hvordan sjåføren kjører.

På det daværende punktet syntes jeg dette virket merkelig, og tenkte dette var ment som en spøk, eller var noe som ikke helt ville ta av i Norge med det strenge personvernet vi har.

 

Dette var egentlig ikke noe jeg tenkte noe særlig over, før jeg plutselig kom over en reklame fra Sparebank 1 på et tilsvarende produkt.

Siden dette var andre gangen jeg hørte om dette ble jeg litt nysgjerrig, og bestemte meg for å undersøke saken.

 

Rema 1000 kaller sin løsning for ”Kjør smart”, mens konkurrenten Sparebank1 heter ”Spinn”. Og begge løsningene baserer seg på at du setter en adapter/dings i bilen som leser kjøremønsteret ditt, og kommuniserer med mobiltelefonen din via blåtann (for å bruke det ordentlig norske ordet).

 

Det første jeg gjorde var å undersøke om hva utgangspris på forsikring ville bli for meg med de respektive løsningene.

 

Forsikringsprisene var rundt det jeg har i dag, men Rema ville være rundt hundrelappen billigere enn Sparebank1 sin.

Samtidig fikk jeg beskjed om at min bil dessverre ikke støttet Rema sin løsning.

 

Dette syntes jeg var rart ettersom løsningene ser ganske like ut ved første øyekast.

 

Når man går nærmere inn på løsningene ser man at aktørene har valgt å gå for to ganske ulike løsninger.

 

Sparebank 1 har valgt en løsning der Tomtom leverer smartpluggen du setter i bilen, mens de selv har utviklet appen.

Rema ser det derimot ut til at har overlatt både utvikling av det de kaller dingsen og selve appen til en ekstern leverandør, Dash.

 

Ser man på brukeranmeldelsene scorer Spinn relativt mye bedre enn Kjør smart. Samtidig krever Kjør smart flere tillatelser, da blant annet å få ta og slette bilder. Dette virker totalt unødvendig, da Rema sier de ikke vil bruke data fra appen til noe annet enn priser, og å hjelpe deg å bli en bedre sjåfør.

 

Videre ville jeg undersøke hvorfor Dash sin dings(som Rema så fint kaller den) ikke fungerer med min bil. På nettsiden til Dash selger de produktet som ser ut som det Rema leverer, samt at de tilbyr en app som ser ganske identisk ut gratis. Men ifølge nettsiden her, skal dingsen fungere på alle biler fra 1996 og oppover(dog spesialisert mot det amerikanske markedet.). Da jeg kjører en 04 modell, burde det med andre ord ikke oppstå store problemer.

 

 

For å oppsummere vet jeg ikke om dette er en tjeneste jeg ville benyttet meg av. For det første så den ikke ut til å gi store prisavslaget. Jeg tror veldig mange ville ”jukset” i ulike former, fks ved å koble på andre biler eller la andre sjåfører kjøre bilen, koble den ut om du vil gi litt ekstra gass en periode. Personlig ville jeg også kanskje heller kjøpt løsningen fra Dash direkte, og betalt 39 dollar(339 kr etter dagens kurs) og fått appen om jeg ville blitt en bedre sjåfør, og kanskje prøvd å bruke dette i forhandlingene.

Skal dette bli en god løsning for både selskap og kunde tror jeg man bør innføre noen kontroller på at det kan sjekkes at appen brukes ”riktig”, og at det kommer tydelig frem hvordan og hvor fort man kan spare mer penger på å bruke løsningen.

Veien videre fra skolebenken

Endelig var bloggen oppe igjen, etter noen mnd nedetid.

Til de av dere som ikke har lest bloggen min, var dette tidligere enn studentblogg jeg brukte under studietiden min på Markedshøyskolen i Oslo ( skolen har senere byttet navn til HK).

 

Dette innlegget kommer jeg til å bruke på å fortelle dere om hvordan livet etter skolen har vært for min del.

 

I mitt siste semester på Markedshøyskolen begynte jeg å søke jobber jeg syntes virket spennende og relevante i forhold til det jeg studerte(markedsføring og salgsledelse).

Ettersom jeg hadde spesialisert meg innen den digitale delen av markedsføringen, ønsket jeg en jobb hvor jeg kunne drive med dette. Samtidig hadde jeg fortsatt lyst til å ha en jobb der jeg kommuniserte mye direkte med kunden.

Valget falt til slutt på stillingen som Account Manager i et digitalt markedsføringsbyrå.

 

Etter å ha vært der i rundt et halvt år, begynte jeg å føle jobben ikke helt passet meg. Jeg følte det var en liten missmatch mellom hva jeg fikk inntrykk av jobben gikk ut, og hva jobben faktisk gikk ut på. Samtidig følte jeg at jeg ikke helt gikk inn i arbeidsmiljøet der. Nærmest i det jeg startet prosessen med å planlegge hva jeg skulle gjøre videre, ringte min tidligere sjef fra Jernia Fornebu meg (stedet jeg jobbet under utdanningen).

Hun lurte på om jeg var interessert i en retur dit, i en stilling som Assisterende butikksjef. Jeg valgte umiddelbart å takke ja til dette, ettersom jeg da visste ganske hva jeg gikk til av både ledelse, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver. Selvom dette ga en liten lønnsnedgang, er det et valg jeg ikke har angret på et sekund i ettertid. Samtidig er jeg veldig takknemlig for muligheten jeg fikk som Account Manager. Det var en periode jeg lærte å takle motgang, lærte mye om B2B salg og ikke minst fikk innsyn i digitale verktøy jeg ikke kjente til fra før.

 

Hvor og når veien går videre fra min nåværende jobb vet jeg ikke enda. Det jeg har tenkt er at jeg kanskje etter hvert kan bli butikksjef, jobbe med digital markedsføring eller jobbe med salg innen B2B der hovedfokus er å pleie kundeforhold, og mersalg til eksisterende kunder.

 

Videre vil denne bloggen handle om nettopp det jeg ønsker å jobbe med, nemlig markedsføring og salgsrelaterte emner. Og ønsker du oppdatering om videre innlegg er det bare å følge bloggen min på Facebook.